Jan Sverre

2008-12-26T10:28:00.004+01:00

IKT og MUSIKK
I høst startet jeg på ovenstående kurs ved Universitetet i Stavanger. Kurset setter fokus på at digitale ferdigheter i musikkfaget. Flere program kan være aktuelle å bruke. Høsten 2008 ble Finale Notepad brukt til å komponere musikk og Audacity brukt til å manipulere og sette sammen forskjellige lyder.

2007-10-21T21:32:00.000+02:00

IKT I LÆRING 2

I høst startet jeg på ovenstående kurs ved HIVE. Så langt harmonerer kursets innhold med det jeg tidligere lærte på IKT for lærere 1. Sistnevnte kurs har gått ut. Tanken med den nye tittelen og innholdet, understreker mer enn tidligere at IKT skal inn i skolen som et pedagogisk verktøy og en metode for å nå læringsmål. Mens det i det første kurset jeg tok skulle levere inn besvarelsene som vedlegg i e-poster, må alle arbeidene i det nye kurset publiseres på nett. Her finner du mine sider.

2007-08-08T14:19:00.000+02:00

SOMMEREN 2007

Dette har vært sommeren da alt omtrent har regnet bort. Likevel har det blitt tid til å slappe av. Et par turer til Tønsberg og Tjøme og ikke minst en tur til Italia har kommet godt med for å lade batteriene. Nå i august ser det ut som at dette snur. Altså det med været. Et par båtturer har det derfor blitt.

Og bilder fra disse turene følger herved:

Tårnet er skjevere enn bilder og film viser. Vil dette holde?

På vei fra Tønsberg kjørte vi om Åsgårdstrand. Der så vi noe som kunne spart oss for turen til Pisa:

Og her et bilde av båten:

2006-06-19T21:27:00.000+02:00

ORGANISATORISK NIVÅDIFFERENSIERT UNDERVISNING

Jeg snakker litt om viktigheten av å ha en aktiv blogg. Selv har jeg ikke hatt tid til så mye annet enn å lese til eksamen. Et par gruppe-/fordypningsarbeider har også opptatt tiden. Visste du at noen skoler fortsatt driver med "Organisatorisk nivådifferensiert undervisning"? Dette emnet har jeg sammen med med tre andre studenter undersøkt nærmere. I oppgavens gang lærte jeg mye om emnet og tilegnet meg kunnskap om elevers læringsmuligheter. At dette er noe som likner svært mye på tidligere kursplaninndeling er oppsiktsvekkende da denne "undervisningsformen" som kjent ble fjernet i undervisningsplanen som kom i 1974. Vil du vite mer om våre funn, må du gjerne ta kontakt.

Nå er det sommerferie og jeg er ferdig adjunkt etter tilsammen litt over fire år ved lærerskolen. Og jobben til høsten er allerede bestemt og jeg kan bare kose meg å glede meg til skolen begynner. Nyt livet, dere!

2006-04-08T08:44:00.000+02:00

EN AKTIV NETTSIDE?

Du er nå inne på min hovedblogg. Jeg har for noen nevnt at en side som ikke oppdateres jevnlig, eller blir tilført nytt stoff, fort vil død ut. Interessen for å følge med avtar, dersom det samme bildet møter leseren stadig vekk. Det finnes mange eksempler på dette, særlig innen skolevesenet og enkelte skolers nettsted. Interessen fra elever, foreldre eller andre forsvinner raskt dersom eier av siden ikke er aktiv (med siden).

Som du ser av tidligere post, så er den datert 24. januar. Det eneste som forandres er lyden som kommer (Don Henley, tidligere Eagles). Jeg håper å være mer aktiv framover, men er som mange fanget av tidsklemma. Den siste tiden har jeg vært konsentrert om en ny blogg: et musikkleksikon. Dette har tatt mye mer tid en forutsatt. Leksikonet er et resultat av et undervisningsopplegg, som beskrives på denne siden, der du også finner kommentarer til selve undervisningsopplegget.

2006-01-24T13:21:00.000+01:00

Hva gjør man når noe er feil?

Mange reparerer selv, noen sender til reparasjon og andre kaster. Men hva gjør man, hvis det man gjør, ikke blir riktig? Kan man fortsette å reparere til det uendelige?

Jeg tror ikke det. Man kan lett komme til å reparere i stykker. Dette er metaforisk. Jeg tenker (selvsagt) på lærerens rolle i undervisningen. En som veileder, kunnskapsformidler, rollefigur, organisator, rådgiver, relasjonsbygger, kontaktperson og alle andre roller som er tillagt læreren. De fleste tenker seg kanskje læreren som kunnskapsformidler og at det en lærer er, kommer tydeligst fram i klasserommet (eller grupperommet, som det nå heter). Dette er selvsagt den mest vesentlige rollen en lærer har. Og nå nærmer vi oss det store spørsmålet: Hva gjør så læreren i eventuelle situasjoner der han merker at det han gjør ikke fungerer hos elevene?

Med erfaring fra egen praksis forstod jeg at det jeg visste og ville overføre til elevene (kognitiv konstruktivisme; tilrettelegge slik at elevene kan gjøre kunnskapen til sin egen), ikke holdt de målene som jeg hadde satt opp for undervisningen? Eleven fikk med andre ord, ikke det utbytte av undervisningen som var forutsatt. Hva kunne så jeg gjøre med dette? Pedagogikk tenkte jeg. Dette faget manglet jeg i min utdanning. Jeg tenkte at å lære pedagogikk vil noe forenklet, være det samme som å lære å lære bort. Lærerutdanning ble svaret på min kunnskapstørst i å lære å lære bort.

Nå nærmer det seg tiden da departementet skal godkjenne meg som Allmennlærer. Jeg har fulgt gjeldene fagplaner, nye og gamle reformer, slik at summen av utdanningen er komplett. Faget som jeg skulle ta, pedagogikk, er snart ferdig. Jeg sitter igjen med den kunnskapen om å lære bort, som målene i fagplanen spesifiserer. Noe av dette er viten om tidligere personers virke og tanker: Fra Sokrates til Piaget og Vygotskey, fra Platon til Skinner og Fröbel, fra Aristoteles til Dewey og fra Darwin til Kant og Rousseau.

Er det slik at planer og reformer for grunnskolen blir nøye vurdert og reformert i takt med tiden? Glemmer departementet og ministeren (-e) at det også skal være dyktige nyutdannede lærere i skolen fra dag nr. 1? Dyktige fagpersoner som skal kunne formidle og veilede på en god måte? Planen for lærerskolen vektlegger ikke bruk av metoder eller å forandre på undervisningsopplegg der dette ikke virker. Noen av mine kunnskapsmål i faget var, å evaluere raskt når noe ikke fungerer, forandre metoder underveis, gjøre ting annerledes og ha et stort spekter av tilnærmingsformer for kunnskapsformidling/veiledning. Disse målene har ikke blitt tilfredsstilt på samme måten som kunnskap om historiske personer og begivenheter.

Fagplanen for pedagogikk (og praksis) trenger en justering slik at elevene møter en lærer, som med enkle grep kan tilpasse undervisningen. Det hjelper ikke alltid at læreren møter med faglige gode kunnskaper når formidlingsevnen ikke er tilstrekkelig ivaretatt i lærerutdanningen. Man kan ikke fortsette å reparere til det uendelige, dersom undervisningen slår feil. Man må vite de rikte grepene der og da. Når man merker at sine egne metoder ikke virker for elevene, hjelper det lite å vite at det under Vygotskeys forelesninger var vinduene åpne, fordi det ikke var plass til alle inne. Kunnskap om slike metoder er nærmest å regne som en uoppnåelig visjon for de fleste av oss.

2005-12-19T18:04:00.000+01:00

NR. 11.

Ryktene sier at det blir en laaaang juleferie. I skrivende stund er oppstart neste semester satt til 09. januar. Til gjengjeld skal vi ha ped.- eksamen den 11. M.a.o. julas litteratur er allerede bestemt. Deilig. Med et konkret innhold mangler det å strukturere tida. Det å lande etter to muntlige eksamener bør på en måte ikke ta for lang tid. Faren for at lesetida blir svært kort er overhengende, hvis matematikkbøker og norskbøker ligger framme og frister. Skulle du være i samme situasjon, kan jeg foreslå at ikkerelevant litteratur ryddes langt vekk, for en tid. Blir det kjedelig å bare lese, så sett noen tanker ned i skriftform. På bloggen kanskje?

2005-11-10T17:00:00.000+01:00

DEN TIENDE...

Man kan i en blogg velge å være litt aktiv, middels aktiv eller helt propell. Tida vi nå er inne i inviterer ikke til stor aktivitet. Eksamensforberedelser, mappeoppgaver og lange forelesninger prioriteres. Av og til må man også tenke kreativt over hva man skal si i denne muntlige sjangeren. For en blogg beskrives best som en muntlig digital sjanger. Dersom man skal bruke blogg som et verktøy eller medium i skolesammenheng er det etter min mening, viktig å være bevisst på akkurat dette med muntligheten. Skal innlevering av oppgaver publiseres i blogg, bør det presiseres om det er innhold eller språk man er ute etter, eventuelt begge deler.

Som leseren sikkert skjønner har undertegnede ambisjoner om å kunne bruke blogg i undervisningen. Målgruppen vil særlig være elever i ungdomskolen, men kanskje også de største på mellomtrinnet. Det som møter lærere der ute er dyktige elever innenfor IKT-området. Læreren bør være oppdatert på det som fins, og helst tilføre nye ting som elevene ikke kan fra før. Her mener jeg blogging kan være et svært nyttig redskap. For mange vil denne digitale sjangeren, være en motivasjonsfaktor når det gjelder å arbeide med tekster. Det å møte eleven hjemme (Tilller-pedagogikk), kan være med på å vekke elevens kreative evner til tekstskaping, diskusjon og refleksjon. Blogg kan fungere som elevenes egne hjemmesider, et arbeidsredskap ved gruppearbeid, POS og elevrespons på elevtekster. Å jobbe med blogg inviterer til praktisk arbeid med å utvikle et teknisk/elektronisk/digitalt verktøy, design, farger og bilder m.m.

Ei som har brukt mye blogg i undervisningen er Ruth. Indirekte har hun også vekket min interesse for dette verktøyet som Hildegunn dro i gang ved lærerstudiet. (Begge har mange blogger og det er ønskelig at alle bloggene ble lagt under en felles link, slik at man fikk se noen forskjellige muligheter samt progresjonen i deres arbeid).

Det finnes mye informasjon om hvordan man kan jobbe med blogg i skolen. Her finner du noen tekniske finesser, som det kan være greit å vite noe om. Men ikke la teknikkken skremme deg: Mange elever kan mye om koder og permanente linker.

2005-10-21T16:25:00.000+02:00

DEN NIENDE...

De siste dagene har det vært snakket mye om refleksjon av et undervisningsopplegg. Og primært skal denne refleksjonen være i norsk-faget. Jeg har tidligere skrevet om refleksjoner rundt det å forstå og å være nøye når man leser en tekst (se Den sjuende).

I min praksisklasse har det de siste ukene handlet mye om ungdomslitteratur. Dette i forbindelse med forfatterbesøk. Vi fikk besøk av Arne Garvang. Undertegnede søkte på forhånd på nett og fant den interessante boka Muffe 2. Jeg lånte boka både i papirformat og som lydbok. En lørdag formiddag hørte jeg hele boka og noterte stikkord/temaer, som seinere ble et undervisningsopplegg. Dette kommer jeg tilbake til i en annen blogg.

Så til saken/refleksjonen. Jeg fikk tildelt mye tid til å bruke boka i undervisningen, og valgte da å bruke lydvarianten. Elevene satt tidvis som tente lys, og fulgte med i historiene som Garvang selv formidlet på en glimrende måte på Grorud-dialekt. Elevene merket seg dialekten og mange av strofene. Her blir hun til a, skulle til sku' og har han blir til har'n. Det finnes mange eksempler på denne muntlige sjangeren i denne boka.

Etter å ha brukt mange oppstartstimer, noen norsktimer og en samfunnsfagtime avsluttet jeg med å prøve og inspirere elevene til mer lesning på egen hånd. De kunne for eksempel låne boka og lese resten av fortellingene (boka inneholder som Muffe selv sier det; Tre saker). "Det er skrivi på samme måten i boka som på de CD'ene dere har hørt," sa jeg. Og her kom reaksjonen fra elevene: "Det gåkke an å skrive på den måten Garvang har lest inn CD'n. Dette er jo feil!" Om disse utsagnene fra elevene skyldes lite lesing på egenhånd eller deres dyktighet i ortografi, skal jeg ikke si så mye om. Men de fikk likevel oppleve at forfattere kan ha en svært muntlig og ungdommelig tone i deres dikting. Jeg presiserte likevel at i deres (elevenes) tekstbehandling måtte de holde seg til ortografien, med unntak av muntlige dialoger der anførselstegn skal brukes for å fremheve at det er her er noen som sier det de skriver.

Til slutt vil jeg anbefale de som ikke har valgt bok til pensum innen barn/ungdom, og kikke nærmere på denne posten.

2005-10-09T18:51:00.000+02:00

DEN ÅTTENDE...

Endelig er nok ei studieuke over. Høyskolestudenter er pålagt to studieuker i året. Den første er lagt til midt på høsten, mens den andre kommer strategisk i årstidsskiftet vinter/vår. Ukene kommer som et lite pust, der man skal få en mulighet til å lese seg opp i fag (det man ikke har rukket tidligere i semesteret). Jeg antar at lærere, høyskolelektorer og pedagoger, som er pålagt de samme ukene, ser behovet for å forberede forelesninger, rette oppgaver m.v. På den måten kommer disse to ukene til god nytte for alle innen utdanningsinstitusjonene.

Min studieuke denne høsten, ble til en studiereise i historiens og litteraturens navn. Kjæreste og svigerforeldre var med og opplevde tidligere og nålevende forfatteres fotspor. Vi fant Johan Falkbergets siste hvilested på Røros. Gatene i bergverkstaden ble gransket opp og ned til vi fant sporene etter Pippi Langstrømpe. Se punkt 23 i denne linken. Byens gruvehistorie ble til slutt nøye studert før ferden fortsatte videre.

Turen gikk så til Savalen, der vintersportsanlegget ble nøye studert. Solen skinte og det var ingen grunn til å snu. Vi kjørte rundt Savalen og stoppet ved Kolbotn, der Arne Garborg, sammen med sin hustru Hulda, bodde i ti år. Bildet under viser den idylliske plassen på sommarstid.

I Femte Kolbotnbrev finnes sterke spor som viser de tøffe årene ved den lille fjellgarden, der vinteren varte i åtte måneder. I brevet nevner Garborg blant annet stedene Savalen, Tronfjell (i bakgrunnen) og Tynset. Garborg hadde også mye med Baral å gjøre. (Se tidligere post). Erfaringer fra disse møtene kommer fram i hans dikting og livssyn. En link til sider om Arne og Hulda og som egner seg til undervisning finner du her.

I denne litterære posten hører selvsagt Gert Nygårdshaug og Prost Gotvins geometri med. Turen gikk opp til Tronfjell (1666 moh). Der tok jeg nedenstående oversiktsbilde. Ting blir på en måte litt nærere og enklere når man ser og opplever det som er skrevet.

Bildeforklaring:

A). På en gård i dette området vokste Gotvin (Gert) opp.

B). Arbeidsplassen til ”prost” Gotvin, Tynset Kjerke.

C). Stedet der harren ble tatt (samt badeplassen).

D). Under tåka finner vi jernbanestasjonen der Gotvins første lille eventyr med den kvinnelige prestevikaren fant sted. Eventyret medførte ved et uhell (hell i uhell?) en storstilt utgraving. Mystikk rundt funn herfra, bidro til Gotvins søken etter den virkelige virkeligheten (økende tvil rundt hans tro).

E). Skogsområder og (muligens) et av fiskevannene, der Gotvin oppholdt seg i depresjonsperioden som varte i flere uker.

Momenter fra disse besøkene binder studiereiseopplevelsene sammen: Det er på en måte flere linjer mellom Garborgs og Gotvin/Gerts liv og forfatterskap.

2005-09-21T17:41:00.000+02:00

DEN SJUENDE...

I dag var jeg med en elevgruppe på data-"videreopplæring". De skulle jobbe med Excel-regneark, noe de fra før av hadde jobbet en del med. Regnestykket de skulle jobbe med inneholdt informasjon i to kolonner. Elevene skulle så bruke informasjon fra begge kolonnene i sin utregning. Begge kolonnene inneholdt de samme varenavnene, men med forskjellige tall. Tallene var gruppert i priser pr. enhet i den ene kolonnen og antall med enhet i den andre. Elevene skulle så regne ut mengde i forhold til pris for hver enkelt vare og til sist regne ut den samlede pris.

I de nevnte kolonnene med informasjon hadde oppgaveprodusenten laget en felle. Varenavn sto på forskjellige linjer i kolonnene. Det vil si at vareprisen på en linje i en kolonne tilsvarte ikke varenavnet på tilsvarende linje i kolonnen der antallet var oppgitt. Og her ble det derfor gjort så mange feil, at en kontroll av sluttsummen (manuelt) ble nødvendig.

I en gruppe på 15 elever var det nærmere halvparten som ikke oppdaget dette. Elevene leste informasjonen i øverste kolonne, satte dette inn i sitt eget regneark. Tok så tallet, som her tilsvarte prisen pr. enhet, fra tilsvarende linje i den andre kolonnen og regnet ut. At cola fikk en pris oppgitt i pr. kilo eller at prisen for gjær var oppgitt i pr. liter, fikk ikke disse elevene til å reagere. Har ungdommen aldri vært i butikken, kan man spørre seg.

I morgen skal jeg ha en annen gruppe med den samme oppgaven. Det skal bli spennende å se om de oppdager dette "linjeproblemet". Det hele dreier seg altså om å lese tekst og sette dette inn i riktig sammenheng. Litt logisk sans, som en kontroll, er jo også viktig.

Det er forunderlig at store elever ikke tyder det de leser bedre. Man kjøper ikke gjær i litervis.

2005-09-18T23:50:00.000+02:00

Den sjette...

I den femte annonserte jeg en ny undersøkelse. Denne er nå foretatt. Da det ikke har vært særlig trafikk i denne undersøkelsen har jeg derfor valgt å slette hele posten. Skulle du ønske å få en kopi av undersøkelsen kan du eventuelt sende en e-post.

2005-09-17T15:03:00.000+02:00

Den femte...

Den observante leseren av sida vil sikkert merke seg at den uformelle undersøkelsen av fag i lærerutdanningen er avsluttet. Rent statistisk har denne undersøkelsen ingen betydning da grunnlaget var alt for svakt. I håp om å engasjere flere i skolerelaterte spørsmål vil jeg sette i gang en ny undersøkelse.

Men først resultatet fra den første:

Knut-Rune blir sikkert glad, når han ser dette. At praksisinteressen ikke er på topp, viser kanskje at studentene har tenkt å bruke utdannelsen til andre ting enn å undervise?

2005-09-06T13:52:00.000+02:00

Den fjerde...

Sida, som er kommet i stand som et resultat av norskstudiet og lærerutdanningens IKT-satsning, bør jo også ha litt faglige betraktninger (litt mer "norsk"). Og da er grammatikk noe særegent ved norskopplæringen. Disse reglene som må pugges og læres. At det er nye ordgrupper og at disses framtid i skolen er usikker, forenkler kanskje ikke opplæringen for mange. I disse dagene er det grammatikk knyttet til den muntlige sjanger som er tema. I dag drøftet vi ungdommen med flere sin bruk av kj-lyden i sitt muntlige språk. "Å gå på sjino med sjæresten", har for mange blitt et forståelig språk. Hen (han eller hun) som sier det skal altså på kino med kjæresten. Og ikke med mora si eller noen andre. Dette er greit å forstå. At dette også er en utvikling av språket er det enighet om. På samme måte som thak (tak på et hus), eller thjak (ta tak i jakka) ble forandret for mange år siden til et og samme ord; tak (muntlig og skriftlig). Seks lyder om forskjellige ord ble fra vikingtiden endret til to lyder, som nå altså ser ut til å kunne bli til en lyd. Kun 22 ord vil berøres av denne sammenblandingen. Noen av disse ordene er også på vei ut. Petter Skjerven snakket om dette i Typisk norsk tidligere i år der den nye bokstaven kjell ble introdusert. (Bli medlem av NRK og se programmet som ble sendt 03.03.05).

Petter Skjerven.

Handler ikke måten man muntlig utrykker seg på, om personers særegenskaper og retten til å ytre seg på den måten man føler seg trygg og tilpasset (selvsagt med egen risiko for å bli missforstått) og ikke minst handler det ikke også om ytringsfriheten?

Jeg synes det...

2005-09-05T11:34:00.000+02:00

Den tredje...

Etter en helg med samtaler med diverse forfattere, Ola Jonsmoen, Arne Dag Østigård, Bjørn Pettersen, som redegjorde om et Fredsuniversitet på Tronfjell og "mimret" litt om Baral, fikk jeg en samtale med Gert Nygårdshaug. Jeg fikk svar på en del spørsmål rundt tidligere omtalt bok "Prost Gotvins geometri", samt gjort en ny avtale med et besøk hjemme hos han i Lier. Dette åpner igjen muligheten for dere som velger et av hans verker i egenlesning. Gi meg beskjed, så kan det tenkes at vi flere kan ta en samtale med han. Uansett så bringer jeg videre synspunkter, spørsmål m.v. (mest sannsynelig uten armagnac ).

Bildet bak i bildet illustrerer en av fortellingene fra en bok som Gert har studert.

2005-08-25T14:20:00.000+02:00

Den andre...

Sida trenger fra tid til annen en oppjustering og nytt innhold. Etter mye surfing på nettet og prøving og feiling, har tekniske forandringer og tilleggsutstyr blitt installert, herunder telleverk (har forøvrig sittet oppe flere netter for å få telleverket til å telle så langt som du ser i høyre marg).

En uke og et par dager av dette andre året ved DALU er unnagjort. Nå er det bare ni uker med forelesninger før eksamen!!!!! Du verden, dette semesteret kommer til å gå fort unna. Det blir omtrent som før da vi hadde noe som het hurtigtog. Men det blir en annen sak... Vi som er født i begynnelsen av andre halvdel av forrige århundre husker det (og sikkert de som er født i den første halvdelen også). Nok om det...

Og så til saken da... Hva skal jeg skrive om? Jeg har kikket på alle de andre bloggene, og ser mange forskjellige varianter. Hvordan har noen tid og er så kreative at de skriver opp og ned, side etter side? Mange finner også med få unntak på ting som berører eller interesserer flere. Se Trudes vennersblogg. Her er det nyttige tips om hva vi kan bruke blogg til i framtida. Hun har også mange tekniske opplysninger der. Særlig interessant var denne artikkelen (sorry Trude; jeg kopierer noe av dine linker, men en god ting må/kan/bør publiseres ofte og flere steder). Nok om det også...

Nei, nå er det tid for lesing. Ped og matematikk. Og kanskje litt i en roman. 50 studenter med 4-5 selvalgte bøker kan bli cirka 200-250 forskjellige bøker. Det er forsåvidt greit å ikke være høgskolelektor når eksamen kommer...

På tampen et bilde fra sommeren. Det er tatt i den perioden jeg ikke var i Paris. Du verden for en flott sommer det har vært...

2005-08-19T12:39:00.000+02:00

Den første...

Litt om bruken av sida mi. Sida inneholder mange linker. Hvis du høyreklikker på linken, kan du velge å vise linken i nytt vindu. Bildene blir større og skarpere hvis du venstreklikker på dem. Husk å bruke tilbakeknappen etterpå.

Hei!
En blogg skal sikkert ha mye tekst og lite med bilder. Problemet kan da være, hvis man ikke har en idé, å produsere en forståelig, nyttig og interessant tekst som flere finner tjenelig å lese. En slik idé vil forhåpentligvis dukke opp en av de nærmeste dagene (?).

Skal en blogg være en dagbok, vil noen føle at man utleverer sjela si. Noen opplevelser kan likevel være gøy å dele med andre. I sommer var jeg i Paris. En by med mange restauranter og tusenvis av klesbutikker. Jeg tok de kjente severdighetene i nærmere øyesyn, og ble imponert. Her er noen bilder:

Å skrive om hobbyer, studier eller yrkesliv kan kanskje bidra til nye erfaringer eller idéer, man kan dele med andre. Er du på vei til å bli lærer og fortsatt er i tvil om de valgene som skal gjøres for 3. og 4. året, er Utendørspedagogikk ved HIVE et studium som jeg vil anbefale. Studiet viser på en glimrende måte hvordan du med planene i hånden (eller i hodet), kan ta med elevene ut av det trange "klasserommet" og søke opp uterommet. Utendørspedagogikk innbefatter mye mer enn "ut i skogen og opp i trærne". Tiller-pedagogikk er i så måte aktuell. I Paris fant jeg en butikk som bar navnet til en annen pedagog:

Tiden strakk ikke til å stifte nærmere bekjentskap med denne pedagogen. Det gikk med "litt tid" til å videreutvikle en av mine hobbyer: Å samle på modellbiler. Paris har tusen hoteller og fem-tusen restauranter. Resten er klesbutikker. Tro hva barna leker med? Etter mils asfalttråkking og stadig i undring over hva barna i Paris gjør, fant jeg til slutt 15-16 eksemplarer av det merket jeg søkte. Bilene var i i de to eneste leketøysforretningen, som byen kan by på. En oversikt over samlingen min finner du her .

Det ble tilfeldigvis også tid til å besøke en utstilling i verdens mest besøkte by.

Etter åtte dager med noe asfalttråkking og god kjennskap til "metronettverket" dro vi hjem til en flott sommer på Sætre. En sommer med forberedelse til andreåret ved lærerskolen; romanlesing. På tampen av denne første bloggen vil jeg gi et tips om en roman: Prost Gotvins geometri av Gert Nygårdshaug. En morsom, fascinerende, spennende og lærerik roman, som gjør noe med deg. Jeg tviler på om du er den samme etter å ha lest de 450 sidene, som forøvrig gikk unna på få timer. Velger du den boken og har direkte spørsmål til forfatteren, så kan jeg bringe disse videre, da jeg treffer han i begynnelsen av september.

Har du lyst til å se på noen av mappene mine, så kan du klikke her.