Den fjerde...

Sida, som er kommet i stand som et resultat av norskstudiet og lærerutdanningens IKT-satsning, bør jo også ha litt faglige betraktninger (litt mer "norsk"). Og da er grammatikk noe særegent ved norskopplæringen. Disse reglene som må pugges og læres. At det er nye ordgrupper og at disses framtid i skolen er usikker, forenkler kanskje ikke opplæringen for mange. I disse dagene er det grammatikk knyttet til den muntlige sjanger som er tema. I dag drøftet vi ungdommen med flere sin bruk av kj-lyden i sitt muntlige språk. "Å gå på sjino med sjæresten", har for mange blitt et forståelig språk. Hen (han eller hun) som sier det skal altså på kino med kjæresten. Og ikke med mora si eller noen andre. Dette er greit å forstå. At dette også er en utvikling av språket er det enighet om. På samme måte som thak (tak på et hus), eller thjak (ta tak i jakka) ble forandret for mange år siden til et og samme ord; tak (muntlig og skriftlig). Seks lyder om forskjellige ord ble fra vikingtiden endret til to lyder, som nå altså ser ut til å kunne bli til en lyd. Kun 22 ord vil berøres av denne sammenblandingen. Noen av disse ordene er også på vei ut. Petter Skjerven snakket om dette i Typisk norsk tidligere i år der den nye bokstaven kjell ble introdusert. (Bli medlem av NRK og se programmet som ble sendt 03.03.05).

Petter Skjerven.

Handler ikke måten man muntlig utrykker seg på, om personers særegenskaper og retten til å ytre seg på den måten man føler seg trygg og tilpasset (selvsagt med egen risiko for å bli missforstått) og ikke minst handler det ikke også om ytringsfriheten?

Jeg synes det...