tirsdag, januar 24, 2006

Hva gjør man når noe er feil?

Mange reparerer selv, noen sender til reparasjon og andre kaster. Men hva gjør man, hvis det man gjør, ikke blir riktig? Kan man fortsette å reparere til det uendelige?

Jeg tror ikke det. Man kan lett komme til å reparere i stykker. Dette er metaforisk. Jeg tenker (selvsagt) på lærerens rolle i undervisningen. En som veileder, kunnskapsformidler, rollefigur, organisator, rådgiver, relasjonsbygger, kontaktperson og alle andre roller som er tillagt læreren. De fleste tenker seg kanskje læreren som kunnskapsformidler og at det en lærer er, kommer tydeligst fram i klasserommet (eller grupperommet, som det nå heter). Dette er selvsagt den mest vesentlige rollen en lærer har. Og nå nærmer vi oss det store spørsmålet: Hva gjør så læreren i eventuelle situasjoner der han merker at det han gjør ikke fungerer hos elevene?

Med erfaring fra egen praksis forstod jeg at det jeg visste og ville overføre til elevene (kognitiv konstruktivisme; tilrettelegge slik at elevene kan gjøre kunnskapen til sin egen), ikke holdt de målene som jeg hadde satt opp for undervisningen? Eleven fikk med andre ord, ikke det utbytte av undervisningen som var forutsatt. Hva kunne så jeg gjøre med dette? Pedagogikk tenkte jeg. Dette faget manglet jeg i min utdanning. Jeg tenkte at å lære pedagogikk vil noe forenklet, være det samme som å lære å lære bort. Lærerutdanning ble svaret på min kunnskapstørst i å lære å lære bort.

Nå nærmer det seg tiden da departementet skal godkjenne meg som Allmennlærer. Jeg har fulgt gjeldene fagplaner, nye og gamle reformer, slik at summen av utdanningen er komplett. Faget som jeg skulle ta, pedagogikk, er snart ferdig. Jeg sitter igjen med den kunnskapen om å lære bort, som målene i fagplanen spesifiserer. Noe av dette er viten om tidligere personers virke og tanker: Fra Sokrates til Piaget og Vygotskey, fra Platon til Skinner og Fröbel, fra Aristoteles til Dewey og fra Darwin til Kant og Rousseau.

Er det slik at planer og reformer for grunnskolen blir nøye vurdert og reformert i takt med tiden? Glemmer departementet og ministeren (-e) at det også skal være dyktige nyutdannede lærere i skolen fra dag nr. 1? Dyktige fagpersoner som skal kunne formidle og veilede på en god måte? Planen for lærerskolen vektlegger ikke bruk av metoder eller å forandre på undervisningsopplegg der dette ikke virker. Noen av mine kunnskapsmål i faget var, å evaluere raskt når noe ikke fungerer, forandre metoder underveis, gjøre ting annerledes og ha et stort spekter av tilnærmingsformer for kunnskapsformidling/veiledning. Disse målene har ikke blitt tilfredsstilt på samme måten som kunnskap om historiske personer og begivenheter.

Fagplanen for pedagogikk (og praksis) trenger en justering slik at elevene møter en lærer, som med enkle grep kan tilpasse undervisningen. Det hjelper ikke alltid at læreren møter med faglige gode kunnskaper når formidlingsevnen ikke er tilstrekkelig ivaretatt i lærerutdanningen. Man kan ikke fortsette å reparere til det uendelige, dersom undervisningen slår feil. Man må vite de rikte grepene der og da. Når man merker at sine egne metoder ikke virker for elevene, hjelper det lite å vite at det under Vygotskeys forelesninger var vinduene åpne, fordi det ikke var plass til alle inne. Kunnskap om slike metoder er nærmest å regne som en uoppnåelig visjon for de fleste av oss.

7 Comments:

Blogger Lærerfolk said...

Hei Jan Sverre.

Jeg er enig i mye av det du sier. Men akkurat nå har jeg ikke kapasitet i hjernen min til å gå noe dypere inn i akkurat det. Har bare en liten kommentar;

I pedagogikkens fagfelt ligger jo nettopp svært mye av disse teoriene fra både gamle og nye tenkere etc. (Og selvsagt mye av det du mener har vært for lite vektlagt) Det du savner ligger vel, tror jeg, mer under feltet didaktikk (som selvsagt også er en stor del av pedagogikken)

Men. Vi må ikke glemme fagdidaktikken. Hvert fag - sin egenart. Hvert fag har sine metoder som passer best til sitt område. Fagdidaktikken skal jo som vi vet ligge innenfor fagplanene til de aktuelle fagene, og dermed i noe mindre grad innenfor pedagogikken. Så kan man jo selvsagt spørre i hvilken grad dette er fulgt opp, og hvilken kvalitet som har vært på det vi har vært borti hittil. Men det er annen diskusjon.

Har jeg rett? Eller feil? Eller i det minste litt rett?? Broch

6/2/06 17:05  
Anonymous Anonym said...

Hei på deg:)
jeg ville bare si at jeg er så enig med deg i dine tanker, nesten så jeg kunne tenkt dem selv...litt mer "brukervenlighet" hadde ikke akkurat skadet. Men nå er det vel sånn at vi bare er kvalifisrt til å begynne å bli lærere, den videre "utdannelsen" fortsetter jo i møte med elevene. Jeg håper at den pedagogiske plattformen min gir meg styrke og mot til å stoppe i tide, slik at "skadene" ikke blir for store. Jeg er opptatt av og bestemt på at selv om jeg er "ferdig" lærer nå, så må det studeres videre innen de ulike områdene. For meg er dette viktig, men også det jeg gleder meg til.
PS jeg har jobbet som lærer, vet hva jeg går til og for meg er dette med egenutvikling som lærer en viktig del.
stå på Jan Sverre:)
hilsen "nabon"

8/2/06 10:57  
Blogger Jan Sverre said...

Hei Brox! Det du sier er som du sier; rett, i det minste litt rett. Jeg ser at jeg utrykker meg litt feil på et par områder. Det jeg savner er et RIKT utvalg av måter å drive undervisning på. Eller vi kan godt kalle det et rikt utvalg av METODER som vi kan benytte for at elever skal tilegne seg kunnskap. Mange av disse metodene er like uansett om det er norsk, samfunnsfag, nami og til og med innen kunst og håndverk kan vi bruke samme metoder for enkelte emner (eks. arkitektur). Jeg synes lærerutdanningen ikke har gitt oss nok kunnskap om forskjellige metoder. Vi har i heller ikke fått nok opplæring til å se at en metode ikke fungerer før det på en måte er for sent. Da har vi forspilt vår egen og elevenes tid. Det at en metode ikke fungerer har med elevenes forutsetninger, alder eller fag å gjøre, tror jeg. Dette kan kanskje dreie seg om blant annet elevgruppens sammensetning?

Hei nabo. Jo, vi har begge erfaring fra skolen, og har kanskje begge opplevd at ting ikke fungerer slik vi hadde antatt. Det er riktig at vi ikke er ferdig lærere når vi er ferdig med lærerskolen. Slik ser jeg også det. Men problemet er at mange av oss er faglig sterke på flere områder, men ikke på dette jeg her berører og som jeg mener er svært viktig: Pedagogikk, didaktikk og et stort spekter av variasjoner av metodebruk. Jeg synes det er feil at elevene skal være "prøvekaniner", når vi er "uheldig" å tar i bruk feil metode. Den justeringen som vi i ettertid må bruke tar tid. Dette kommer som en følge av at lærerutdanningen ikke legger nok vekt på hva som er viktig i forhold til å kunne sette i gang elevenes kunnskapstørst. Og dette vil skje tross at vi kan nok om emnet vi skal undervise i.

9/2/06 20:11  
Blogger Lærerfolk said...

Hei igjen, Sverris. Jeg tror jeg skjønner litt mer hva du snakker om. Hadde jo som du vet noen erfaringer nå under skoleovertakelsen. Det gikk for så vidt ikke så mye på selve undervisningen og metoder i så henseende, så jeg er kanskje litt på siden likevel. Uansett. Det oppstår jo en del situasjoner, der det hadde vært godt å ha noen små knep i bakhånd, et aldri så lite reportoar å ta i bruk når ting ikke fungerer, eller som i min situasjon, kommer litt ut av kontroll. Og selv om det ikke finnes noen fasit på disse utfordringene, så fins det jo en del "metoder"/triks/ el.l. som kunne vært fint å ha hørt litt om. Her har jo de fleste ulike erfaringer med ting som har fungert og ikke, og slike ting er alltid fint for andre å kunne få ta del i. (dette hadde vi en liten prat om her om dagen.) Har i grunn tenkt på og savnet akkurat mer av dette helt fra vi startet dette studiet. Men det ser ut til at dette er ting vi i større grad må ta tak i selv, og snakke med hverandre og ikke minst gjøre våre egne erfaringer (både erfare ting som funker og som funker dårlig). Og selvsagt er både vi og enkeltelever og elevgrupper forskjellige, og alt funker ikke på samme måte i alle situasjoner. Men knep&knåp, det skulle jeg gjerne ha vært mere borti! Et reportoar å spille på.

Mvh. en Broch én erfaring (fler erfaringer) rikere enn for tre dager siden.

11/2/06 16:26  
Blogger Emma said...

Uff nå hadde jeg skrevet et kjempelangt innlegg så ble det borte:(

Er er ikke alltid i et med teknikken.

Emma

14/2/06 15:55  
Blogger Lærerfolk said...

Svensker vøtt...

Broch ;)

14/2/06 16:25  
Blogger Emma said...

Hei,

er enig med dere om at man savner noen meotder man skulle kunne bruke i skolen. Jeg hadde også en skoleovertakelse der jeg gjerne hadde hatt noen triks å plukke frem. Syns det vi gjør i GLSMen g ser film gir en bakgrunn som man sen kan diskutere. Er kanskje ikke så lett å undervise i slike metoder, men det må jo kunne gå på noe sett. Jeg er enig i at mye at det man lært om teoretikene ikke er så veldig relevant da man befinner seg mitt oppe i en undervisnigssituasjon. Men så spørs det også som Broch er inne på hvor mye hvert fag spiller inn. Alle metoder fungerer ikke i alle fag, men det finns jo alltid noe som gjelder alt over.

Håper vi kommer få fler forelesninger på dette viktige temaet, slik at alle kan føle seg klare for å ta ansvaret for en elevgruppe.

22/2/06 19:30  

Legg inn en kommentar

<< Home