DEN NIENDE...

De siste dagene har det vært snakket mye om refleksjon av et undervisningsopplegg. Og primært skal denne refleksjonen være i norsk-faget. Jeg har tidligere skrevet om refleksjoner rundt det å forstå og å være nøye når man leser en tekst (se Den sjuende).

I min praksisklasse har det de siste ukene handlet mye om ungdomslitteratur. Dette i forbindelse med forfatterbesøk. Vi fikk besøk av Arne Garvang. Undertegnede søkte på forhånd på nett og fant den interessante boka Muffe 2. Jeg lånte boka både i papirformat og som lydbok. En lørdag formiddag hørte jeg hele boka og noterte stikkord/temaer, som seinere ble et undervisningsopplegg. Dette kommer jeg tilbake til i en annen blogg.

Så til saken/refleksjonen. Jeg fikk tildelt mye tid til å bruke boka i undervisningen, og valgte da å bruke lydvarianten. Elevene satt tidvis som tente lys, og fulgte med i historiene som Garvang selv formidlet på en glimrende måte på Grorud-dialekt. Elevene merket seg dialekten og mange av strofene. Her blir hun til a, skulle til sku' og har han blir til har'n. Det finnes mange eksempler på denne muntlige sjangeren i denne boka.

Etter å ha brukt mange oppstartstimer, noen norsktimer og en samfunnsfagtime avsluttet jeg med å prøve og inspirere elevene til mer lesning på egen hånd. De kunne for eksempel låne boka og lese resten av fortellingene (boka inneholder som Muffe selv sier det; Tre saker). "Det er skrivi på samme måten i boka som på de CD'ene dere har hørt," sa jeg. Og her kom reaksjonen fra elevene: "Det gåkke an å skrive på den måten Garvang har lest inn CD'n. Dette er jo feil!" Om disse utsagnene fra elevene skyldes lite lesing på egenhånd eller deres dyktighet i ortografi, skal jeg ikke si så mye om. Men de fikk likevel oppleve at forfattere kan ha en svært muntlig og ungdommelig tone i deres dikting. Jeg presiserte likevel at i deres (elevenes) tekstbehandling måtte de holde seg til ortografien, med unntak av muntlige dialoger der anførselstegn skal brukes for å fremheve at det er her er noen som sier det de skriver.

Til slutt vil jeg anbefale de som ikke har valgt bok til pensum innen barn/ungdom, og kikke nærmere på denne posten.

DEN ÅTTENDE...

Endelig er nok ei studieuke over. Høyskolestudenter er pålagt to studieuker i året. Den første er lagt til midt på høsten, mens den andre kommer strategisk i årstidsskiftet vinter/vår. Ukene kommer som et lite pust, der man skal få en mulighet til å lese seg opp i fag (det man ikke har rukket tidligere i semesteret). Jeg antar at lærere, høyskolelektorer og pedagoger, som er pålagt de samme ukene, ser behovet for å forberede forelesninger, rette oppgaver m.v. På den måten kommer disse to ukene til god nytte for alle innen utdanningsinstitusjonene.

Min studieuke denne høsten, ble til en studiereise i historiens og litteraturens navn. Kjæreste og svigerforeldre var med og opplevde tidligere og nålevende forfatteres fotspor. Vi fant Johan Falkbergets siste hvilested på Røros. Gatene i bergverkstaden ble gransket opp og ned til vi fant sporene etter Pippi Langstrømpe. Se punkt 23 i denne linken. Byens gruvehistorie ble til slutt nøye studert før ferden fortsatte videre.

Turen gikk så til Savalen, der vintersportsanlegget ble nøye studert. Solen skinte og det var ingen grunn til å snu. Vi kjørte rundt Savalen og stoppet ved Kolbotn, der Arne Garborg, sammen med sin hustru Hulda, bodde i ti år. Bildet under viser den idylliske plassen på sommarstid.

I Femte Kolbotnbrev finnes sterke spor som viser de tøffe årene ved den lille fjellgarden, der vinteren varte i åtte måneder. I brevet nevner Garborg blant annet stedene Savalen, Tronfjell (i bakgrunnen) og Tynset. Garborg hadde også mye med Baral å gjøre. (Se tidligere post). Erfaringer fra disse møtene kommer fram i hans dikting og livssyn. En link til sider om Arne og Hulda og som egner seg til undervisning finner du her.

I denne litterære posten hører selvsagt Gert Nygårdshaug og Prost Gotvins geometri med. Turen gikk opp til Tronfjell (1666 moh). Der tok jeg nedenstående oversiktsbilde. Ting blir på en måte litt nærere og enklere når man ser og opplever det som er skrevet.

Bildeforklaring:

A). På en gård i dette området vokste Gotvin (Gert) opp.

B). Arbeidsplassen til ”prost” Gotvin, Tynset Kjerke.

C). Stedet der harren ble tatt (samt badeplassen).

D). Under tåka finner vi jernbanestasjonen der Gotvins første lille eventyr med den kvinnelige prestevikaren fant sted. Eventyret medførte ved et uhell (hell i uhell?) en storstilt utgraving. Mystikk rundt funn herfra, bidro til Gotvins søken etter den virkelige virkeligheten (økende tvil rundt hans tro).

E). Skogsområder og (muligens) et av fiskevannene, der Gotvin oppholdt seg i depresjonsperioden som varte i flere uker.

Momenter fra disse besøkene binder studiereiseopplevelsene sammen: Det er på en måte flere linjer mellom Garborgs og Gotvin/Gerts liv og forfatterskap.